Grunnlagt i 1993

Transparency International ble stiftet i 1993 av en gruppe personer som delte visjonen til organisasjonens første styreleder, Peter Eigen. De hadde bakgrunn fra mellomstatlig virksomhet og internasjonalt næringsliv, og hadde erfart ødeleggende konsekvenser av internasjonal korrupsjon for sosial og økonomisk utvikling i fattige land.

Deres visjon var å samle krefter i en systematisk kamp mot global korrupsjon. En ny, uavhengig organisasjon med et internasjonalt, men med lokal forankring ble etablert. Dette skjedde på et gunstig tidspunkt og initiativet fikk sterk tilslutning fra første stund. Den første TI konferansen samlet internasjonale størrelser som nobelprisvinner og tidligere president på Costa Rica, Oscar Arias Sanchez, tidligere utenriksminister i Mauretania, Ahmedou Ould Abdallah, tidligere utenriksminister i Bolivia, Robert McLean Abaroa, og Olusegun Obasanjo, den gang leder av African Leadership Forum og i dag president i Nigeria.

Da TI ble grunnlagt, var det lov i nesten alle land å bestikke utenlandske offentlige tjenestemenn. Dette satte grunnleggerne av TI seg som sitt første mål å forandre.

 

Ta Norge. For få år siden kunne norsk næringsliv nærmest anse korrupsjon i utlandet som en rammebetingelse det måtte ta for gitt. Å bestikke i utlandet var lovlig og ansett som legitimt. Frem til inntektsåret 1995 oppnådde næringslivet skattefradrag i Norge for utgifter til smøring og bestikkelser utenfor landet. I 1999 ble det straffbart i Norge å bestikke utenlandske offentlige tjenestemenn.

 

I løpet av det siste tiåret har forutsetningene for å gjøre noe med problemet nasjonalt og internasjonalt blitt vesentlig bedre.

 

Årsakene er flere. Noen politikere i noen land og noen internasjonale organisasjoner, som Verdensbanken og OECD, har i større grad enn tidligere forpliktet seg til å bekjempe korrupsjon. Media retter et kraftigere søkelys enn tidligere på korrupsjon som samfunnsproblem. Enkelte selskaper uttaler i årsrapporter at de ikke vil gjøre forretninger med dem som benytter bestikkelser og korrupsjon som forretningsmetoder. I Norge har NHO fokusert på problemet. Globalt har Transparency International markert seg gjennom informasjon og pågående initiativer.

 

Tidligere kunne selskapers korrupsjonspraksis og bankenes stilltiende aksept av hvitvasking av utbyttet neglisjeres. I dag presser menigmann, media og enkelte politikere på for at slik praksis blir avdekket. Kravet om åpenhet og ansvarlighet klatrer stadig høyere opp på den politiske dagsorden. Til dels viser rettsvesenet i noen land muskler.

 

Forretningsfolk og politikere er kastet i italienske fengsler, franske topper er tiltalt i kjølvannet av Elf Aquitaine skandalen, prominente japanere blir offentlig blamert, og latinamerikanske presidenter strafferettslig tiltalt. I India ble militære ledere og tjenestemenn på høyt nivå filmet av skjult kamera i forbindelse med bestikkelser for å fremme våpenkontrakter. I Filippinene i januar 2001 tvang folkemengden tidligere president Joseph Estrada til å gi fra seg makten pga. nepotisme. I Mexico i 2000 tok 70 års korrupt vanstyre under Institutional Revolutionary Party (PRI) slutt. Folket hadde fått nok. Eksemplene er mange.

 

År om annet publiserer organisasjonen Transparency International rapporter og indekser som viser at korrupte politikere og forretningsfolk finner det vanskeligere å skjule sine aktiviteter for massemediene. Internasjonale instrumenter er på plass gjennom OECD og Europarådet.

 

Positive trekk som dette har påvirket privat og offentlig sektors holdning og kunnskap. Men mye arbeid gjenstår.

 

Det er TIs utfordring.