Flavius-prisen til Transparency International

jan
28.09.2009
Transparency International Norge ved Jan Borgen ble i dag tildelt Flavius-prisen for 2009. Overrekkelsen skjedde under Åpenhetstinget, et årlig seminar om åpenhet og innsyn i regi av NPs Offentlighetsutvalg. I sin takketale var Borgen opptatt av korrupsjonsutfordringene framover og han oppfordret pressen til å rette søkelyset mot offentlig-privat samarbeid og kommunesektoren spesielt.

I sin begrunnelse for tildelingen viser juryen blant annet til hvordan Transparency Internationals eks-generalsekretær Jan Borgen fra første stund valgte å prioritere arbeidet med å fremme åpenhet, og juryen påpeker: "Det er nettopp denne koplingen mellom korrupsjonsbekjempelse og åpenhet som gjør at Transparency International ved Jan Borgen får årets Flavius-pris."



Flaviusprisen 2009 - Begrunnelse

Åpenhet i det norske samfunnet, og spesielt offentlighet i forvaltningen, forbindes gjerne med honnørverdier som ytringsfrihet og nærdemokrati. Med offentlighet i forvaltningen får hver og en av oss bedre grunnlag for å ytre oss; offentlighetsprinsippet effektiviserer ytringsfriheten. Samtidig gir offentlighet oss økt mulighet til å påvirke politikk og forvaltningsliv mellom valgene hver fjerde år; vi kan prøve å få dreid stemningen om samfunnsanliggender som gasskraftverk eller oljeboring i Lofoten i en retning vi ønsker.

Jo, da – offentlighet i forvaltningen har lenge vært til for slike formål. Ikke desto mindre er det kanskje av en tredje grunn at det er om å gjøre å ha åpen og gjennomsiktig forvaltning – nemlig å hindre at korrupsjon, smøring, ukultur og andre utvekster skal få bre seg. Den slags trives ikke i det åpne. Takket være Sivilombudsmannens iherdige påpeking av hvor viktig offentlighet er for å forhindre slike utvekster, og takket være den institusjonen som får Flavius-prisen i år, har vi nå fått inn som uttrykkelig formål i offentleglova at åpenhet blant annet er til for å sikre ”tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta”. Offentlighetsprinsippets forebyggende funksjon er omsider blitt anerkjent.

Mange har nedlagt beundringsverdig arbeid for å bekjempe korrupsjon og tilsvarende uvesen, men helst gjennom strafferetts- og etterforskningssporet. Én organisasjon har utmerket seg ved å rette blikket bakover og spørre hva en kan gjøre med forvaltningen for å forhindre at slikt uvesen skal få bre seg. Denne organisasjonen har utvidet korrupsjonsperspektivet ved å peke på faktorer i forvaltning og næringsliv som lett kan lede galt av sted – som”relasjons- og nettverksbyggingen”, innhyring av private konsulenter med dobbeltroller og mer til. Ikke minst har denne organisasjonen satt søkelyset på offentlighet som et av våre fremste midler til bekjempe korrupsjon og andre offentlige misligheter.

Det ligger i navnet til organisasjonen at åpenhet blir hovedfokus: Transparancy International. Transparancy International er en uavhengig, not profit-basert pådriver, rådgiver og samarbeidspartner i alt arbeid mot korrupsjon. Den ble etablert i 1993, fikk Norgesavdeling fra 2001 og fra 2003 ble institusjonen drevet av den personen som vi alle forbinder med Transparancy International, nemlig generalsekretær Jan Borgen.

 Jan sier på nettet at organisasjonens mål er ”å motarbeide alle former for korrupsjon, og å fremme åpenhet, ansvarlighet og integritet så vel i privat og offentlig sektor som i sivilsamfunnet. I Norge retter vi oppmerksomheten særskilt mot mangelfull åpenhet og korrupsjon i næringsvirksomhet, i kommunal og statlig forvaltning, og i politikk”, heter det. Fra første stund valgte Jan å prioritere arbeidet med å fremme åpenhet. Det er nettopp denne koplingen mellom korrupsjonsbekjempelse og åpenhet som gjør at Transparancy International ved Jan Borgen får årets Flavius-pris.

Jan kom fra Amnesty International. Som jurist kunne han sikkert ha skaffet seg lukrativ inntekt som partner i BAHR eller i andre av våre store forretningsadvokatkontorer. Han valgte å følge sin idealistiske overbevisning i kamp for menneskerettighetene og for korrupsjonsbekjempelse. For kort tid siden forlot Jan Transparency International for å gå over i en ny og kanskje enda mer utfordrende stilling: Som jurist for den anerkjente internasjonale menneskerettsorganisasjonen International Commission of Jurists i Sveits.

Det er mye Jan har stått bak. Naturligvis sto han på listen som Norsk Presseforbund organiserte, da forbundet protesterte på at den nye offentleglova fortsatt skulle gi anledning til å la være å journalføre interne dokumenter. Jan har skrevet en mengde innlegg i aviser og i fagtidsskrifter, og han har holdt tallrike foredrag om ”Åpenhet og korrupsjon”. Om to uker skal han holde et nytt – om sammenhengen mellom Åpenhet og systemsvikt i forvaltningen – i anledning av Juristenes fagdager, etterutdanningsprogram for jurister. Selv hørte jeg ham for noen år siden i et foredrag for organisasjonen Siviløkonomene. Nøkternt, klart og overbevisende la Jan frem budskapet sitt, med dokumentasjon fra korrupsjonsindekser og fra meningsmålinger. Budskapet var neppe spesielt populært i en krets av siviløkonomer, som er opptatt av økonomisk nytte og effektivitet. Men på sitt stillfarende og saklige vis fikk han forsamlingens lydhørhet.

Noen vil si at Jans form er for rolig og saklig til at pressen skal trykke ham og Transparancy International til sitt bryst. Vi i juryen mener at prisen ikke bare skal gå til pressens yndlinger, den skal gå til dem som har gjort seg fortjent til å æres – uansett om i det skjer mer i det stille eller med brask og bram og stort medieoppstyr.

Arbeidet som Transparency International ved Jan Borgen har nedlagt, har båret frukter på flere vis. Ikke bare har hele holdningen i samfunnet til hvordan næringslivet må opptre i Nigeria, Ulan Bator og i utlandet for øvrig endret seg markert det siste tiåret. Flere seire har også kunnet innkasseres om økt åpenhet. Spesielt sterk og tydelig var Jans stemme da han advarte mot et varslervern som kunne risikere å bli en fasade å smykke seg med, snarere enn et reelt vern for folk i bedrifter og forvaltning som våger å si fra om uvesen på sin arbeidsplass.  Paragrafen om varslervern som ble vedtatt av Stortinget, ble ikke perfekt, men et mye verre alternativ ble avverget. Hør også om Jan Borgens arbeid med Europarådets konvensjon om offentlighet i forvaltning. Utkastet til konvensjon var i ferd med å bli et blast minste felles multiplum for medlemsstatene i Europa. Sammen med sin internasjonale samarbeidspartner Helen Darbyshire, tok Jan initiativ til å få dannet en faggruppe, som klarte å overbevise justisministeren om at Norge måtte tale med mye tydeligere stemme i Europarådet. Justisministeren reagerte momentant, Norge sto opp og advarte sterkt og tydelig mot mer eller mindre kvasi-offentlighet, og konvensjonen som ble vedtatt, ble et tilfredsstillende minimum for land i Europa.

 Jeg ber Jan Borgen om å komme frem for å motta prisen på vegne av Transparancy International. Måtte prisen bli en inspirasjon for Transparancy International til å fortsette Jans arbeid med å fokusere på betydningen av åpenhet, åpenhet og åpenhet.